Digital student hverdag!

Cecilie:
Morgen:
Våkne, klokke, alarm, Instagram, snap og Messenger. 

Kjøre til trening, hører på podcaster, treningsprogram på mobil. 

Kjøre på jobb, hører på podcaster igjen. På jobb, mye google, enheten på jobb, tavle kritt, pauser, mobil, googleenhet, musikk på radio, snakker med folk. 

Forelesning jobber parallelt med pc og skrive på papir. 

Trening igjen: treningsprogram, snapping, chatting, Instagram.


Kveld: snakker litt med venner på snap og Instagram, av og til serier, hører på lydbok. Bruker google mye til å sjekke ting.

Oppsummering:

Hun bruker mest mobil hvor hun finner treningsprogram og podcaster. Trening gjør hun to ganger daglig hvor hun bruker telefonen sin til treningsprogram. Hun er opptatt av snap og Instagram, det er disse to sosiale mediene hun bruker mest. Hun er lærer så mye av dagen går ut på å bruke sin googleenhet, hun er også aktiv på å bruke den gode og gamle metoden tavle og kritt. Hun liker best å bruke penn og papir på forelesning, med denne metoden føler hun at lærer mer. Vil si hun har et veldig normalt bruk av sosiale medier, ikke for mye, men følger med, holder seg oppdatert. Lite bruk av Facebook, mest bruk av Instagram og Snapchat.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Language and Learning in the Digital Age Kapittel 7: School Alle barn i skolen kan snakke språk, men det er mange forskjellige varieteter av språk som de ikke kan. For eksempel kan de ikke prate akademisk språk når de starter på skolen. Vi har flere typer av språk som brukes i dagliglivet. Vi har språk som brukes innen juss, i retten, offentlige forum, jobb relatert, og for eksempel formelle jobbintervju. Dette er eksempler på språk som barn ikke vet hva er. Før i tiden ble bøker håndskrevne, de hadde ikke mulighet til å produsere opp flere bøker. Bøker var derfor dyre, unike og tok lang tid å lage. Det var få folk som hadde bøker, ikke mange kunne lese og det var veldig få som kunne skrive. Det var også tekst som ikke hadde mellomrom mellom ordene, som gjorde det vanskelig å lese. Når de fikk mellomrom mellom ordene gjorde dette det lettere å lese og flere fikk mulighet til å lære å lese. I 1450 ble boktrykkerkunsten oppfunnet. Dette forandret alt, folk fikk mulighet å kjøp...
Les mer
Literacy research methodologies Metode er «en måte å gjøre forskjellige ting på». Når vi forsker på literacy bruker vi metode. Men vi har mange forskjellige metoder for å forske på literacy. Folk som forsker på literacy opererer slik at de ser på literacy som kulturell praksis og blir dratt mot etnografi som metodisk verktøy. Etnografi er grunnlaget for kultur og får forskere til å se literacy utvikling. Hvordan læring og praksis, hvordan det fungerer naturlig i sosiokulturelle kontekster. Ifølge LeCompte og Schensul så genererer/bygger etnografi teorier av kulturer eller forklaringer om hvordan folk tenker, hva de tror, og hvordan de oppfører seg i forhold til tid og sted. LeCompte og Schensul mener det er syv karaktertrekk av etnografi som metode: Naturlig setting og ikke i en lab, fjes til fjes interaksjon, refleksjoner av deltakeres perspektiv og oppførsel osv. Etnografi søker å forklare, beskrive, innsikt i menneskelig atferd i kontekst. Da er det passelig med spørsmå...
Les mer