Digital student hverdag!

Language and Learning in the Digital Age

Kapittel 7: School

Alle barn i skolen kan snakke språk, men det er mange forskjellige varieteter av språk som de ikke kan. For eksempel kan de ikke prate akademisk språk når de starter på skolen. Vi har flere typer av språk som brukes i dagliglivet. Vi har språk som brukes innen juss, i retten, offentlige forum, jobb relatert, og for eksempel formelle jobbintervju. Dette er eksempler på språk som barn ikke vet hva er. Før i tiden ble bøker håndskrevne, de hadde ikke mulighet til å produsere opp flere bøker. Bøker var derfor dyre, unike og tok lang tid å lage. Det var få folk som hadde bøker, ikke mange kunne lese og det var veldig få som kunne skrive. Det var også tekst som ikke hadde mellomrom mellom ordene, som gjorde det vanskelig å lese. Når de fikk mellomrom mellom ordene gjorde dette det lettere å lese og flere fikk mulighet til å lære å lese.

I 1450 ble boktrykkerkunsten oppfunnet. Dette forandret alt, folk fikk mulighet å kjøpe bøker og lære å lese.

Fire faktorer for å lære å lese:

1.    Muntlig språk

Vi har barn som allerede kan lese litt før de begynner på skolen og barn som starter denne prosessen når de begynner på skolen. Kan man lese før man starter på skolen blir det enklere for barnet. Det viktigste for et barn når man starter på skolen er selvfølgelig å kunne et muntlig språk. Det kan også forekomme at et barn snakker et annet språk enn det som brukes i skolen. For alle som skal lære er det viktig å kunne et muntlig språk for å lære å lese og skrive. Å lese for et barn, altså bøker man velger å lese, er svært viktig for et barn i forhold til å bli flink på skolen. For å forstå tekst er det viktig for et barn å være god i muntlig språk. Jo bedre man er i språk, hvor lettere blir det for et barn å lære å lese.

2.    Tekst

Når man skal lære å lese må man lære seg hvordan tekst er i forhold til hvordan man snakker et språk. Man må lære seg hvordan tekst er bygget opp og systemet i språket.

For å bli god i å skrive er det veldig viktig å lese for barn. Når man leser bøker for barn er det viktig å engasjere barnet, mens man leser. For å lære et barn hva literacy er bør man for eksempel spør spørsmål til bøker, snakke om bøkene, relatere bøkene til andre bøker, media og verden. 

3.    Forståelse av sosialt språk

Tredje faktoren er å forstå tekst. Men å forstå tekst er ikke alltid like enkelt. For eksempel hva man velger å utdanne seg som, hva man velger å studere har stor påvirkning av forståelse av tekst. Hvor man kommer fra, hvilket samfunn, sted, kultur man har er også med på å påvirke forståelse av tekst. I dagliglivet bruker man vanlig språk, men flere forandrer måten man snakker for eksempel i jobb. Det er dette vi kaller sosialt språk. En som jobber med juss, bruker nok et helt annet språk enn en elektriker. Altså hvor man er født, hvor man bor er hva dialekter er, men man får også påvirkning av hva man gjør i dagliglivet. Forskjellige sosiale språk inneholder mer en bare ord, de involverer forskjellige grammatiske samlinger. Hvis et barn har en interesse for noe spesielt som for eksempel dinosaurer, så kan de bli små eksperter på dette området som andre barn kanskje ikke forstår. 

4.    Sosial praksis

Den fjerde faktoren når man lærer å lese er hva folk gjør med tekst. Med praksis så mener de noe en gruppe gjør. Altså det man lærer bør man teste ut i praksis. For eksempel det å gjøre et eksperiment i en lab er sosial praksis. Man skal ikke bare pugge og lære noe, man må teste ut det man lærer.

Kapittel 8: School and passionate affinity spaces.

Skolen «eier» literacy. For eksempel essay skriving ble før skrevet av folk som hadde noe de ville få frem, egne meninger om et emne. I dag er det ikke slik, man skal ikke mene for mye, men kan komme med deres verdier og hva de tror på. Essay blir i dag skrevet av eksperter innen et tema. Ofte når studenter skal skrive essay får de et tema, og må late som de er eksperter i noe de ikke bryr seg om. De må altså da late som de bryr seg om temaet de skriver om.

I dag består skolen av flere fag alle elever må ha. Alle elever skal lære det samme, uansett om de bryr seg eller ikke. Det er mange problemer med literacy i skolen fordi det blir ikke brukt metoder og praksis. Elever kan lære mye av digitale verktøy, dette kan gi eleven nye interessante ideer.  Det som er vanskelig med skolesystemet er at elever bare pugger til prøver og bryr seg ikke om faget. Dermed lærer de ikke noe. 

Literacy tester i skolen i dag går ut på hvor mye kunnskap de kan, men dette er bare i forhold til skolefagene. Testene går ut på å lese korte tekster hvor man skal svare på spørsmål om viktige og ikke viktige ting i teksten. 

Digitale medier kan hjelpe elever å finne ut hva de synes kjekt, hva som interesserer dem, hva de vil lære mer om. Gjennom internett i dag kan folk som samme interesser finne hverandre lett. Store grupper som brenner for det samme. Dette kaller vi «passionate affinity spaces». Gjennom kontakt kan de lære av hverandre, forske, og lære om det som interesserer dem. I motsetning til skolen får man ikke karakterer og man finner folk i forskjellig alder. Disse «spaces» er veldig motsatt av skole. 

Eksempel: En jente som heter Jade er en gjennomsnittlig elev på skolen. Hun er veldig glad i å spille dataspillet The Sims. Hun sluttet å spille, men så meldte hun seg inn i en etter-skolen klubb som skulle motivere unge jenter til å bli interessert i teknologi. Hun begynte her å spille The Sims igjen, men mistet fort interessen. Istedenfor ble hun fasinert av det å designe klær hvor hun brukte Adobe Photoshop og brukte disse klærne på hennes Sims figurer.  Hun måtte da lære å bruke Photoshop, noe som ikke er enkelt for en nybegynner. Etterhvert ble hun medlem av en Sims fan side. Her kunne folk legge ut sine design og The Sims designere kunne gi de råd og hjelpe henne til å bli bedre. Hun ble bedre og bedre, etterhvert var det hundrevis av folk så brukte hennes design. Dette ga henne motivasjon til å gå videre med sitt talent. Videre begynte hun å designe klær for en verden som heter Second Life, her bygget hun sin egen butikk med sine egne klær.  Hun hadde bygget sin egen business og tjente penger. Dette lærte hun utenfor skolen, hun ble interessert i teknologi. Lave karakterer gjorde at hun ikke kunne ta fag relatert til det hun interesserte seg for, altså skolen holder henne igjen, selv om hun kunne gjort det veldig bra i disse fagene.